V\u00e5re mordmysterier gjennomf\u00f8res ved at en forteller leser opp handlingen, og deltagerne bruker alle sine logiske og analytiske evner p\u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 liste ut hva som skjer i l\u00f8pet av kvelden, detaljer om tidspunkt for mordet, mordv\u00e5pen, motiv og til slutt morder. Deltagerne kan delta individuelt, i par eller p\u00e5 lag. Hver deltager f\u00e5r et hefte med persongalleri og notatark. Fortelleren leser opp en innledning og etterhvert handlingen i begivenhetsrike men kortfattede kapitler. Mordmysterierne kan med fordel leses opp i deler i l\u00f8pet av en middag eller et selskap, slik at man leser de ulike kapitlene mellom rettene. Til slutt f\u00e5r alle deltagerne fundere en stund og fortelle hvem de tror er morderen f\u00f8 fortelleren avsl\u00f8rer sannheten om mordet!<\/p>\n
V\u00e5re mordmysterier er enkelt gjennomf\u00f8rbare mordg\u00e5ter som hverken krever et gitt antall deltagere eller forberedelser eller skuespillerinnsats fra deltagerne. Det er ogs\u00e5 enkelt \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re, og gj\u00f8r det lille ekstra for de fleste middager og selskap!<\/p>\n
I b\u00f8kene om Sherlock Holmes er Dr Watson fortelleren, den personen som l\u00e6rer oss Sherlock Holmes \u00e5 kjenne. Da man begynte \u00e5 filme b\u00f8kene, ble Watsons skikkelse plutselig overfl\u00f8dig, det han hadde fortalt og beskrevet over en halv side, kunne n\u00e5 vises med en sveipende kamerabevegelse. Resultatet ble at Dr Watsons karakter ble forvandlet p\u00e5 filmlerretet. I stedet for \u00e5 v\u00e6re en skarpsindig diskusjonspartner for Sherlock Holmes, ble han en enfoldig, klossete medhjelper som gjennom sin \u00e5penbaring fikk Sherlock til \u00e5 virke enda smartere.<\/p>\n
Sir Arthur Conan Doyle (1859-1930) «drepte» Sherlock Holmes allerede i 1893 (selv om han gjenoppstod et par \u00e5r senere, blant annet i «Hunden fra Baskerville» fra 1902). Grunnen var at Sir Arthur heller vil vie seg til et «seri\u00f8st» forfatterskap. Like f\u00f8r sin d\u00f8d fortalte han at han var fryktelig lei av stadig \u00e5 bli p\u00e5minnet om sin ber\u00f8mte figur. Han ville heller bli husket for sine historiske noveller og sitt arbeid med spiritismen.<\/p>\n
Visste du at…<\/strong> Visste du at…<\/strong> \u2022 Kunnskap om litteratur – null \u2022 «Mitt navn er Sherlock Holmes. Det er jobben min \u00e5 vite det andre mennesker ikke vet». Visste du at…<\/strong> <\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
\nSherlock Holmes» st\u00f8rste fiende og nemesis er professor Moriarty, «the Napoleon of Crime», en mann som skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re d\u00f8delig farlig for Holmes. Andre skurker som dukker opp i persongalleriet er Colonel Moran, kjent som «the second most dangerous man in London», og Charles Milverton, «the worst man in London».<\/p>\n
\nNoen av de detaljene Sherlock Holmes unders\u00f8ker for \u00e5 lage det vi i dag kaller en personlighetsprofil, er f\u00f8lgende: negler, skjortekrager, bukser og skj\u00f8rt, ganglag, sigarettaske, personkjemi og utstr\u00e5ling.<\/p>\nDr Watson har lagd en liste over de kunnskapene og begrensningene Sherlock Holmes besitter:<\/h3>\n
\n\u2022 Kunnskap om filosofi – null
\n\u2022 Kunnskap om astronomi – null
\n\u2022 Kunnskap om politikk – begrenset
\n\u2022 Kunnskap om botanikk – variert, kan mye om gift og opium, men ingenting om praktisk hagearbeid
\n\u2022 Kunnskap om geologi – praktisk, men begrenset. Kan med et blikk skille mellom ulike jordarter.
\n\u2022 Kunnskap om kjemi – fullstendig
\n\u2022 Kunnskap om anatomi – korrekt, men usystematisk
\n\u2022 Kunnskap om kriminologi – dyp. Later til \u00e5 kjenne samtlige detaljer om alle forbrytelser som er beg\u00e5tt det siste \u00e5rhundret.
\n\u2022 Er meget dyktig til \u00e5 spille fiolin.
\n\u2022 Ekspert p\u00e5 boksing og fekting.
\n\u2022 Har god kjennskap til britisk lov og rett.<\/p>\nSitater av Sherlock Holmes:<\/h3>\n
\n\u2022 «Jeg er blitt sl\u00e5tt fire ganger – tre ganger av en mann og en gang av en kvinne.»
\n\u2022 «Sjelen min gj\u00f8r oppr\u00f8r mot stagnasjon. Gi meg problemer, gi meg arbeid, gi meg det mest innviklede kryptogram eller la meg utf\u00f8re den mest intrikate analysen, s\u00e5 er jeg i mitt rette element. Da klarer jeg meg uten kunstige stimulanser. Men jeg avskyr kjedsomheten ved bare \u00e5 eksistere. Jeg m\u00e5 ha mentale utfordringer.»
\n\u2022 «Nei, nei, jeg gjetter aldri. Det er en f\u00e6l uvane, destruktiv for den logiske tenkeevnen.»<\/p>\n
\n\u2022 Sherlock Holmes var langt forut for sin tid. For \u00e5 l\u00f8se kriminalg\u00e5ter benyttet han seg blant annet av fingeravtrykk og avst\u00f8pninger av fot- og hjulspor, lenge f\u00f8r politiet begynte \u00e5 bruke disse metodene.<\/p>\n