La slekt og venner løse et eget vrient mordmysterium!
Våre mordmysterier gjennomføres ved at en forteller leser opp handlingen, og deltagerne bruker alle sine logiske og analytiske evner på å forsøke å liste ut hva som skjer i løpet av kvelden, detaljer om tidspunkt for mordet, mordvåpen, motiv og til slutt morder. Deltagerne kan delta individuelt, i par eller på lag. Hver deltager får et hefte med persongalleri og notatark. Fortelleren leser opp en innledning og etterhvert handlingen i begivenhetsrike men kortfattede kapitler. Mordmysterierne kan med fordel leses opp i deler i løpet av en middag eller et selskap, slik at man leser de ulike kapitlene mellom rettene. Til slutt får alle deltagerne fundere en stund og fortelle hvem de tror er morderen fø fortelleren avslører sannheten om mordet!
Våre mordmysterier er enkelt gjennomførbare mordgåter som hverken krever et gitt antall deltagere eller forberedelser eller skuespillerinnsats fra deltagerne. Det er også enkelt å planlegge og gjennomføre, og gjør det lille ekstra for de fleste middager og selskap!
Sherlock Holmes – Mesterdetektiv
I bøkene om Sherlock Holmes er Dr Watson fortelleren, den personen som lærer oss Sherlock Holmes å kjenne. Da man begynte å filme bøkene, ble Watsons skikkelse plutselig overflødig, det han hadde fortalt og beskrevet over en halv side, kunne nå vises med en sveipende kamerabevegelse. Resultatet ble at Dr Watsons karakter ble forvandlet på filmlerretet. I stedet for å være en skarpsindig diskusjonspartner for Sherlock Holmes, ble han en enfoldig, klossete medhjelper som gjennom sin åpenbaring fikk Sherlock til å virke enda smartere.
Sir Arthur Conan Doyle (1859-1930) «drepte» Sherlock Holmes allerede i 1893 (selv om han gjenoppstod et par år senere, blant annet i «Hunden fra Baskerville» fra 1902). Grunnen var at Sir Arthur heller vil vie seg til et «seriøst» forfatterskap. Like før sin død fortalte han at han var fryktelig lei av stadig å bli påminnet om sin berømte figur. Han ville heller bli husket for sine historiske noveller og sitt arbeid med spiritismen.
Visste du at…
Sherlock Holmes» største fiende og nemesis er professor Moriarty, «the Napoleon of Crime», en mann som skulle vise seg å være dødelig farlig for Holmes. Andre skurker som dukker opp i persongalleriet er Colonel Moran, kjent som «the second most dangerous man in London», og Charles Milverton, «the worst man in London».
Visste du at…
Noen av de detaljene Sherlock Holmes undersøker for å lage det vi i dag kaller en personlighetsprofil, er følgende: negler, skjortekrager, bukser og skjørt, ganglag, sigarettaske, personkjemi og utstråling.
Dr Watson har lagd en liste over de kunnskapene og begrensningene Sherlock Holmes besitter:
• Kunnskap om litteratur – null
• Kunnskap om filosofi – null
• Kunnskap om astronomi – null
• Kunnskap om politikk – begrenset
• Kunnskap om botanikk – variert, kan mye om gift og opium, men ingenting om praktisk hagearbeid
• Kunnskap om geologi – praktisk, men begrenset. Kan med et blikk skille mellom ulike jordarter.
• Kunnskap om kjemi – fullstendig
• Kunnskap om anatomi – korrekt, men usystematisk
• Kunnskap om kriminologi – dyp. Later til å kjenne samtlige detaljer om alle forbrytelser som er begått det siste århundret.
• Er meget dyktig til å spille fiolin.
• Ekspert på boksing og fekting.
• Har god kjennskap til britisk lov og rett.
Sitater av Sherlock Holmes:
• «Mitt navn er Sherlock Holmes. Det er jobben min å vite det andre mennesker ikke vet».
• «Jeg er blitt slått fire ganger – tre ganger av en mann og en gang av en kvinne.»
• «Sjelen min gjør opprør mot stagnasjon. Gi meg problemer, gi meg arbeid, gi meg det mest innviklede kryptogram eller la meg utføre den mest intrikate analysen, så er jeg i mitt rette element. Da klarer jeg meg uten kunstige stimulanser. Men jeg avskyr kjedsomheten ved bare å eksistere. Jeg må ha mentale utfordringer.»
• «Nei, nei, jeg gjetter aldri. Det er en fæl uvane, destruktiv for den logiske tenkeevnen.»
Visste du at…
• Sherlock Holmes var langt forut for sin tid. For å løse kriminalgåter benyttet han seg blant annet av fingeravtrykk og avstøpninger av fot- og hjulspor, lenge før politiet begynte å bruke disse metodene.
